Og møtet med Oslo Strykekvartett ble både morsomt og stilfullt. I siste del av konserten slo de seg løs og gjøglet med musikk publikum, men før det fikk vi høre sublimt kvartettspill. Mozarts Strykekvartett nr. 3 i Ess-dur, en av de seks "Haydn-kvartettene", innledet konserten, og fra første tone var det klart at vi her skulle få oppleve kammermusikk på høyt internasjonalt nivå. Kvartetten spilte Mozart lekent og virtuost, den interne balansen var perfekt og intonasjon og dynamisk utforming samstemt og delikat. Det er helt klart at her sitter fire meget dyktige musikere som hver for seg og sammen representerer høy profesjonalitet.

Ikke mindre imponerende ble fremføringen av den svært krevende og eiendommelige Strykekvartett nr. 3 av Béla Bartók. Oslo Strykekvartett viste igjen stort teknisk overskudd. Intenst linjespill og klangbrytninger ble frigjort med stor overlegenhet og artistisk treffsikkerhet. Synkroniseringen musikerne imellom er i tillegg så naturlig og sterk at man må konkludere med at dette er kvartettspill på høyt internasjonalt nivå.

Fra disse kammermusikalske edelstener skiftet scenebildet via engelsk folkemusikk og Debussys Golliwogg's Cake Walk til høyst uvanlig kvartettspill over kjente pop- og jazzlåter med innslag av både det ene og det andre. Morsomt og underholdende, og avslørende i den forstand at det bekrefter den artistiske allsidighet vi ofte finner hos toppkunstnere. Nå så vi sist en strykekvartett slå seg løs med ”Only You”, med vokalsolist nede i benkeradene og koring fra de tre gjenværende herrer på scenen? Kanskje er denne evnen til å være litt uhøytidelig en vesentlig faktor for å kunne holde seg på internasjonalt toppnivå i hverdagen uten å bli for stram i skuldrene?

Anmeldt av Knut Helbekkmo

Bergens Tidene, 28. oktober 2002

Back