Fra lysskimmer til usynlighet

"Vi fanges umiddelbart inn i en voldsom
musikalsk kraft og utenomjordisk atmosfære."

I Norge komponeres det nye strykekvartetter under et stilistisk mangfold større enn noensinne. Oslo Strykekvartett har bestilt verker fra tre ledende norske komponister, og resultatet foreligger på deres nye innspilling The Silver Cord.

Cd-tittelen er lånt fra Magnar Åms sølvtråden for strykekvartett. Åm er opptatt av improvisasjon og har som devise at musikk oppstår i frihet, og derfor må gjenskapes i frihet. I sølvtråden lar han råstoffet utvikle seg helt fritt. Vi fanges umiddelbart inn i en voldsom musikalsk kraft og utenomjordisk atmosfære. Åm bruker ofte bibelsk tematikk, og sølvtråden hviler på teksten i Forkynneren 12. Der skildres dødsprosessen, og sølvtråden beskriver forbindelsen mellom vår tidløse eksistens og dens fysiske uttrykk, kroppen. "Tenk på din skaper… før sølvsnoren slites." Åm tenker seg sølvtråden som en skjør linje mellom den delen av vår identitet som er ett med alle og den siden som ser seg selv skilt fra alt og alle.

Indre stemme. Oslo Strykekvartett griper Åms materiale og skaper musikk som var den en indre stemme i lytteren selv. Ensomheten som beskrives erfares fysisk og mentalt nærværende, og man håper at sølvtråden ikke brister. Siden kommer tyngdefølelsen sigende til man må slippe taket for ikke å gå under. I stedet kommer forvandlingen, sølvtråden holder, og vi løftes stillferdig ut av oss selv, hen til et lysskimmer som går over i usynlighet. Ragnar Åm har igjen skapt musikk med en ikonografisk funksjon. Den er et gudssignal og vi transporteres fra en tilstand til en annen. Fra ensomhet og tyngde, til lys og likevekt.

Dansende. Ragnar Søderlinds Quartetto no. 2 op. 71, er en kraftutfoldelse i tre satser. Musikken er direkte, den fenger med en spennvidde fra det lyrisk dvelende til det sigøyneraktig dansende. Oslo Strykekvartett frembyr sitt kammermusikalske spill med en engasjert umiddelbarhet som gir komposisjonen stemme og substans. Det er vakkert, slett og rett.

Evighet. Lasse Thoresen hyller den evige kjærligheten og har tilegnet Aion (gr. evighet) sin hustru. Stykket vokser langsomt frem, fra et svakt pust til en insisterende stemme med nærgående bruk av dissonans. Deretter ekstatiske utbrudd, før det hele trinnvis bringes tilbake til den nesten ubevegelige grunntonen det hele begynte med. Aion gir rikelig assosiasjonsfylde til begrepene evighet, kjærlighet, ekstase og ro. Oslo Strykekvartett er i storform, lydbildet er balansert, sølvtråden brister ikke.

Anmeldt av Hjalmar Kjelsvik
Vårt Land, 21. februar 2003

Tilbake